Yey!

(Bildet av albumet er hentet fra www.gavindegraw.com)


Då nermer det seg det nye albumet til Gavin Degraw! *Wooot woot!*
Egentlig skulle eg holde ut og ikkje nevne han så mykje dei neste dagane, men i dag måtte eg bare =) thehe...*skal prøve å dempe meg etter denne...*

I dag er nemlig albumet lagt ut på nett, og endelig får me høyre full-versjonen av sangene. Eg har venta lenge, og i mellomtida har youtube været min beste venn <3
No gleder eg meg bare til å holde albumet i handa! :D

Yes. Og kva er dommen?
Vel...Etter å ha "levd" av live-versjoner fra konserter o.l. har eg jo allerede høyrt sangane, så å få dei på album var utruleg rart!? Han er absolutt best live. Han klarer seg definitivt her. Eg er nøgd! MEN, det som eg sjølv synes er vanskelig er at sangene er gjort så veldig "radio-vennelige". Dette er nok gjort med tanke på nye fans, og å forhåpentligvis kunne nå ut til fleire. Likevel stiller eg meg litt i tvil til måten det er gjort på...Gavin trenger ikkje bakgrunns-volkaler( WTF? - Cop Stop e ØDELAGT...). Han trenger ingen mixing. Han klarer seg med kun eit piano/gitar.

Eg håper for all del at ikkje plateselskapet har glømt kva det er som gjer Gavin Degraw så unik. Å gjemme det vekk pga radio-vennelige sanger er eg redd kan gi feil effekt...
Men eg veit godt sjølv korleis han er live. Me som allereie ar fans vil fortsatt være det, men eg vil jo gjerne at nye skal komme i klubben!
Forhåpentligvis liker folk det dei høyrer på radio, og SÅ kan dei då sjå kva det verkeleg er han har å tilby...

Eg krysser fingrane for Gavin. Han fortjener å nå ut til folket. Eg håper at den ekte musikken overvinn strategiske omveiar fra selskapet si side.

Go Gavin!


Enjoy! :D





PS: All respekt til plateselskapet. Det er jo dei som får han ut til folket! Eg bare uttaler mi uroe for at Gavin si unikheit ikkje kjem heilt fram...
(endo fleire onde sirklar :/ )

--

Tanke-rot...

Livet. Minner. Kjærleik. Vegen.

Me er alle forskjellige. Me har ikkje alle kome like langt.

Husk, me har alle vert der:
Gode minner – dei ein skulle ønske ein alltid kunne forbli i. Gid om ein berre kunne stoppe tida, og oppleve det heile i ein heil evighet. For i etterkant vil kjenslene ikkje være dei same. Dei forsvinn med tida. Likevel. Nokre vel å bli værande. Nokre av minna er så sterke, og me klamrar oss fast til dei. Ein får den gode følelsen tilbake. Det varmar. Det strammar seg i munnvikene, og det bruser i heile kroppen. Gleda er der framleis. Minnene ligg der. Takksemd. Framleis .

Dårlige minner. Det dreg i augo. Brusinga sluttar, men ei kjensle innvendig er der enno. Denne gangen skulle den helst vert unngått. Minna er der. Tankane er der. Spørsmåla er der. Er ein heldig er kanskje svara der. Men truleg sitt ein fortsatt igjen med spørsmåla. Hatet(?) Tilgivelsen(?)

Me gløymer at det finnes andre menneskje som opplever det same, men i ei annleis rekkefølge. Kanskje dei er nærmare enn me trur. Rart å tenkje at det faktisk finnest fleire der ute. Men så er det endog ikkje alltid aktuelt å trekkje fram dei andre. Dei svirrar no berre rundt i si eiga verd. Dei som eg. Egoistisk. Ja vel, me er det nok litt alle.

Det må seiast at det finnest to sortar menneskje. Dei som angrip, og dei som går i forsvar både for seg sjølv og andre. Ein vil beskytte. Beskytte. Sjølv om det ikkje er til dens eiga beste, men fordi det er for det beste til dei som sitt igjen. Hemmelegheiter. Nokre gonger er dei gode å ha, men denne typen skulle ein heller gjerne ønskt å dele. Likevel. Kjærleiken. Vennskapen. Nærleiken. All slags tilfelle. Det lønner seg å skåne. Kvifor skal alle bære tyngden, når det jo er bedre at éin fell under? Kanskje det også kjem fram for ein dag? Er det då verdt å henge seg i det? Inga skjold. Gammal vane. Ond sirkel.

Dei er beundringsverdige dei som får det til. Dei som seier i frå. Dei som lyttar. Dei som angrip nettopp fordi dei ønskjer å lytte.
Respekt.

Ingen er perfekt, men det får då være grenser. Kanskje det er på tide å oppleve litt vondt i livet, og lære av det. Dårlege minner kan faktisk seinare brukast til godheit. Rykta spreiar seg. Det er nemleg ikkje kunnskapen ein bærer på som gjer ein klok. Det er livserfaringane ein tek til seg gjennom livet. Både gode og dårlege minner. Dei former oss til den me er. Ja, på godt og vondt.

Livet er fullt av lærdomar. Livet skal dyrkast. Livet går til mens me går, heiter det. Men ein må for all del ikkje gjømme å gå! Å ta det neste steget. Å løfte beina. Å jobbe for det.
Nokre gonger er det alt ein ber om. At ein kan gi litt meir. Er vegen ikkje gått, og ingen steg tas, ja då står ein der. Likegyldig? Skam dykk!. Gløm ikkje at et er mykje som skal dyrkast her i livet utanom furu-tre og gullerøtter…I teorien er eg lett å finne, men det var denne vegen då.
Lang tid har gått. Mange minner.

Eg venter framleis.


-

:)

Heftig moon-walk!


---

Fra snekkeren sjølv!

Jadda! Då var bordet oppe! Det kunne virke noko håplaust for nokre dagar sidan, men "steikje" kor flink eg e! :P

Det heile gjekk som ein drøm. Drillen gjorde nytte for seg, alle skruane fulgte med i pakken (ikkje verst bare det!), og det kan endelig komme gjester som kan samle rundt bordet. Rettere sagt. No kan bordet samle seg rundt OSS, og ikkje omvendt. Det var nemlig tilfellet med det forrige bordet...(60 x 60 cm + 45 cm i høgden...)

No står det her. PRAKTFULLT!

Jepp...


FORNØYD! :)

----

Oops...

I want it that way



Det måtte bare skje...
I dag hørte eg gruppa over høytaleren på Ikea. Det må ha vert et tegn...

For to veker siden var eg på konsert med dei. Ubeskrivelig! Drømmen blei oppfylt. Etter å ha vert så stor fan som eg var på 90-tallet, var det stort å kunne stå i Oslo spektrum og synge ut for full hals. Det var ville tilstander blant publikum, men alle storkoste seg. Du skulle hørt stemningen i salen! For en fantastisk kveld det var...Spesielt denne sangen er godt i minnet...

Backstreet Boys 4 ever!

<3

Forresten...

Det begynner å nerme seg eksamen...Uff ja. Da kom denne tiden av året. På tide å ta seg sev i nakken og sette seg ned og lese! I dag var første dag med regn også, så solen er ingen unnskyldning...*

I medievitenskap har vi som oppgave å presentere noe kulturelt i Bergen (alt fra artist/idrettsutøver til kunst). Jeg og min gruppe har valgt å lage film om "den blå steinen" her i Bergen. Veldig spennende :)
Selv synes jeg det hele har vert kjempeartig, og jeg gleder meg til å se (og ikke minst vise dere) resultatet!

Denne uken har det vert strålende sol, og perfekt å filme, så etter to dager med filming håper vi at det meste av materialet er i boks!
I gruppen er det to "Nye Medier"-studenter (meg og Ingrid), og to fra "Film og Tv" (Jon og Kamilla).

En fin gjeng :D




Camilla viser filmekunstene...


og...




Ingrid og Jon sjekker at lyd-utstyret er i orden.


Da er vi "fit for fight"!

- ;)

Idyll på ikea...

Kooos...

Det ble bord som avtalt, men ikke bare det. Jeg handlet også: Teppe(grønt!), bilder i ulike formater, rullegardiner (Bort med naboen! *Ubeskrivelig godt!*), pute, blomst (Orkidé :D), knagger, duk, kopper(ja, nå kan kaffi-besøket bare komme!), skeier(de har en tendens til å forsvinne...?), servietter(også grønne?) og litt annet små-pjatt :) *for ikke å snakke om ikea-middag OG is... *

Etter dagen der fulgte det bæring og opp-pakking. Og videre ble det svetting, lesing, skruing og tenking. Forresten ble det en del klatring og snikring også! Ikke alt med like mye hell vell og merke...

Etter uendelige forsøk der det bl.a. gikk hardt utover orkidé-en i vinduet ("puste dypt inn..."), var det ENDELIG (nesten) klart. Da var det bare det bordet igjen...
Det ligger nå i et hjørne og venter pent på å bli skrudd sammen. Tenk nå blir det stas med et skikkelig bord! :D
Forresten...Hva er det med Ikea og at ting er så "enkelt"? Eg ender alltid opp med å måtte dra ut og kjøpe skruer? (Ja, for det kan jo ikke komme med i samme pakken!?), og oppå det hele trengs det en drill.
Så er det slik da. Skal man ha en drill, ja da finnes ingen drill...

SÅ...Fortsatt venter to knaggerekker og et bord på å komme i bruk, men jeg sitter fornøyd og stirrer ut i rommet. Jeg må dra oftere på ikea :D

Jepp, så da kan man straks komme innom på kaffi-besøk :) Har til og med plass til 2 (ja kanskje 3!) rundt bordet.

Jeg tror jammen meg jeg kan overleve her en stund til...

Quote of the day ;)

"You ever look a picture of yourself, and see a stranger in the background? It makes you wonder how many strangers have pictures of you. How many moments of other peoples life have we been in. Were we a part of someone's life when their dream came true or were we there when their dream died. Did we keep trying to get in? As if we were somehow destined to be there or did the shot take us by surprise. Just think, you could be a big part of someone elses life, and not even know it".
~Lucas, OTH

Musikk og Gavin <3

Då har tiden kommet for å dele min fasinasjon til Gavin Degraw :) *whee! - regner med eg hører et lite sukk/ork fra enkelte her... :P*
Ja, de fleste som kjenner meg vet eg er glad i denne mannen, og eg vil så veldig gjerne dele dette med dåke. Kanskje eg kan få folk til å skjønne litt meir kva det er som egentlig fasinerer meg? Kanskje fleire ikkje har hørt om han, og fra no av tenker at dette er en mann dei ønsker å høyre meir fra?

Når det gjelder musikk generelt, liker eg best når den er ekte. Og en artist som kan prestere live på scenen, er absolutt en artist det er verdt å lytte til. Sjølvsagt kan eg seie at det finnes mykje fengjande musikk der ute, men det skal seiast at ikkje alt burde defineres som musikk!
Eg er ikkje ute etter bråk, men mykje musikk ønsker å kun å selge i dag, og mykje av den "ekte varen" fell bort. Dette er triste saker...(Til deira forsvar kan eg legge til at det jo er vanskelig å tjene på musikken i dag...så her har me jo ein ond sirkel på gong...Likevel...Hvorfor har de valgt å drive med musikk?)

Nokre ganger kan ein lure på kor den virkelige musikken blir av? Det er vanskelig å forklare. Ekte musikk for meg, er musikk som er elska. Det er musikk som gir ei kjensle innvendig (innerst i "hjarte-rota"), og fører til refleksjon og glede/sorg eller ein eller anna påvirkning på publikum. Musikk er ein opplevelse. Det er ei glede :) Det er noko man er glad i, og ikkje vil gi slipp på.
Du veit den følelsen når ein høyrer ein fin sang, og bare må lytte. Man bare må ha den sangen, slik at du selv kan spille den, og ha glede av den.
Det er rart kva musikk kan gjere med ein. Bare nokre tonar kan få deg i stemning. Gjøre deg glad - eller trist... Det er som magi.
Rare greier egentlig...Den må liksom bare oppleves!

I alle fall. Det finnes mange artister "der ute" som ikke har sjangs på en scene. De eier ikkje karisma/stemme - ingening! Det er så mykje digital tukling av musikk, at det er til å bli deprimert av...(Snakk om å dumme seg ut forran tusenvis av fans...)

Heldigvis finnes de som viser at musikken ikkje har dødd ut, og at den virkelig er der til å kjenne og føle på *kom igjen, du skjønner kva eg meiner!*
For meg, er Gavin Degraw en slik artist. Ikkje bare er han en artist, han er så mykje anna.
Egentlig er han ein heilt vanlig fyr som elsker musikk. Han er vokst opp i en liten bygd i NY State, der han vokste opp med mykje soul-musikk fra 60-70-tallet. Han var ein dag på konsert, og såg kva musikken gjorde for publikum, og kor stor pris dei satte på den. Han tenkte med eitt at dette var noko han ville gjere. Han spilte på barer i NY, og ble til slutt funnet. I det heile vil han bare lage musikk, og jammen meg er han god til det! På veien har han tatt godt vare på fansen sin, og det er noko av det som gjer han ekstra spesiell. Han er ufattelig opptatt av fansen, og liker gjene å gjenge seg med dei. Han er jo eit menneske som alle andre, og slår gjerne av en prat. Av denne grunn er fan-basen hans heilt spesiell. Fleire har holdt med han siden starten, og er du først blitt en fan, skal det mykje til for å slutte.
(Han har forresten en egen bar i NY nylig starta opp med broren Joey som også er artist).

Eg har sjølv blitt venn med fleire andre fans pga han, og folk i ALLE aldre er "bitt av samme basill" som meg. Rare greier, denne musikken... :)
I små barer/konsertsaler er han en helt på scenen. Det må oppleves!

SÅ...
Eg håper eg har starta en liten "gnist" etter å høyre litt meir om denne karen. Han er en fantastisk live rock/pop/soul artist. Det kan også nevnes at han har et glimt i auga, fantastisk humor, og et smil som får ein til å smelte (bare så det er sagt...)

Full pakke! Absolutt verdt å sjekke ut! :D

Det er mykje som kan sjekkes ut, men ettersom eg først kom innpå 60/70-talls musikk, kan eg jo vise denne filmen der han synger "Let's Get it On" av Marvin Gaye (kjent soul-artist)på Carson Daily.
--Eg må legge til at han skriver all musikk sjølv (både morsom og inspirerende(!) ), men på konsert har han av og til kjente cover-låter, og dette er en av de som går igjen.

PS: Det kommer nok mer fra denne artisten her på bloggen skal du se ;)

let´s get it on

One Tree Hill Ep. 513

One Tree Hill er en fantastisk serie. Den bare fortsetter å imponere meg. Ikkje bare er den godt framstilt med gode skuepillere etc, men for første gang er det en serie som imponerer meg i formen. Bl.a. elsker eg måten musikken kommer fram, og alle de gode historiene som smeltes sammen. Mark Schwahn er en talentfull mann! En sann inspirasjon...
Han har klart å lage en serie man bare må bli glad i.
Har du ikkje sett det? Vel...Du aner ikkje kva du går glipp av...


En fin quote fra forrige One Tree Hill-episode :

Make a wish, place it in your heart.
Anything you want, everything you want.
Do you have it? Good.
Now believe it can come true.
You never know when the next miracle is going to come from, the next smile.
The next wish come true.
But if you believe that it's right around the corner
And you open your heart and mind to the possibility of it,
to the certainty of it,
you may get the thing you're wishing for.
The world is full of magic. You just have to believe in it.
So make your wish.
Do you have it? Good.
Now believe in it. With all your heart.

Då er den her ENDELIG igjen! Våren <3

Den er tilbake! Utruleg, men sant! Våren, og alt som følgjer med den! Fuglane kvitrar, blomster og knuppar viser seg fram i finstasen, og ikkje minst er sola framme bak skyene... Eg har spist min første is i solsteiken, eg har sittet ute og nytt varmen frå sola sjølv. Fantastisk! Den følelsen skulle vært året rundt. Det er ingen tvil om kva for ei årstid eg liker best.

Det er ikkje verst å kunne stå opp, sjå ut vindauget, og starte dagen med et smil. Og dette er vel og merke i Bergen(!) Byen som (nesten) slo ”antall sammenhengende regnversdager”-rekorden høsten 06 med meg som (faktisk) stor støttespiller *trur det kun kan være vestlendingar som går å håper på å slå nye rekorder. Men til mitt forsvar så må det legges til at når ein først har kommet opp i 90 dager i strekk med regn, så kan man vel slå ein ny rekord i staden for å gi opp ved målstreken?!*. Men sjølvsagt... Dette var på hausten. No er det vår, men poenget er at det er så lenge sidan. Etter så mykje uvær verker så fjernt med finvær??

Eg husker at eg for ikkje så alt for lenge sidan konkluderte med at Bergen må være byen med størst paraplyforbruk. (mon tro om dette kan undersøkes?) Paraply-utstillingen ute på verftet sto også derfor i og smak hos meg. Ein artig kunst - framstilling…

Uff-nei. Eg er ikkje ute etter å hakke ned på Bergen by. Heller vil eg poengtere at Bergen er ein utrulig fin by, men det den har å by på kommer så absolutt best fram når sola skin.
Vær-gudene skulle kanskje tatt til vurdering å minke ned på regnet, av den grunn?
Eller kanskje ikkje…? For det som er heilt sikkert er at vestlendingar er eit folk som veit å utnytte sola når den dukkar opp. Tenk om me hadde tatt finværet for gitt? Skulle ein dag som denne berre vert ”ein av desse 365 dagane”?

Tja…Uansett. Første humle og veps er observert, og eg har spist middagsmåltid og is ute i sola. Eg har til og med måtte gått inn i huset for å trekke litt kald luft! Ikkje minst så gjekk eg i t-skjorte til skulen i dag. Det er eit under berre det!


Guri meg kor eg gler meg til sommaren!


- meg, ein vakker vårdag : )

Hei!

Eg heiter Herlaug og er student ved Universitetet i Bergen på bachelorgraden "Nye Medier".

Etter mykje tanker om å lage blogg, kom den endelige overbevisningen eg trengte fra sjølvaste Eirik Solheim (Bl.a. NRK-mann og gjesteforeleser på universitetet - verdt å sjekke ut på NrkBeta - http://nrkbeta.no).
Så no har eg også blitt blogger. Ikkje verst! =)

Det er ikkje godt å sei kva som ender opp her etter kvart, men eg kan tenkje meg at det blir både historier fra fortid og dagleglivet, nyheiter, ting som fasinerer, morsomheiter, småklipp, bilder, produksjonsarbeid osv osv som eg har lyst til å dele med "verden".

Artig å komme med et "bidrag til verden", og vite at eg er å finne på nettet et sted! Sjølv om det er nokså skummelt også :/

Eg krysser fingrene og ønsker meg selv lykke til =)

- Herlaug

PS: Jadda - litt fiks her, og litt der, så er eg straks på plass her skal du se!